Fisketur til Dusa (Grimsøya i Skjeberg) lørdag 23. november 2013

Fisketur i Dusa, lørdag 23.11.2013

Som kan ses i bildet til høyre, så kan man se

at dette var kanskje en noe utradisjonell tid å stå opp for meg på. Utradisjonell, men likevel friskt og herlig. Selve bildet til høyre ble knipset imens jeg ventet på at bilrutene skulle tine.

Før fuglene våkner...

Ja, denne gangen sto man opp kl 05:30 på en frilørdag. Etter en lang og travel arbeidsuke, fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle stå opp i otta for å komme meg ut til Dusa for å prøve å se om det var mulig å narre en og annen sjøørret, samtidig som jeg fikk trent ytterligere min uslepne teknikk som fluefisker.

Klokka ringte, og jeg spratt opp og satte umiddelbart på kaffetrakteren.. bikkja lå fortsatt langstrakt i sofaen og snorket... i det leiligheten ble fylt med duft av nytraktet kaffe, kjente jeg at angeren av å stå opp så grytidlig ikke kjentes fullt så ille lengre. Med visshet om ett sted mellom 5 til 8 minusgrader ute, var det ikke annet å gjøre enn å pakke seg opp med superundertøy og annet av varmt tøy man kunne oppdrive. Så var det bare å fylle termosen med den rykende ferske kaffen, pakke siste rest av utstyr og saker i sekken og komme seg ut og skrape bil. Takk og lov for at det var vindstille!

Mens jeg sto der og ventet på at varmeapparatet skulle fjerne dugg på innsiden av førervinduet tok jeg en titt opp på den svarte himlen, og så rett inn i en flott måne (jeg kunne ikke unngå å knipse bilde av den da...). Jeg glemte litt tid og sted, og vips var sikten i ruta klar og alt lå til rette for å komme seg ut til Dusa.

Dusa.... svabergsindianarane kjem!

Etter en 10 minutters kjøretur var jeg fremme. Det var fortsatt mørkt ute, så jeg var temmelig glad for at jeg hadde rasket med meg hodelykta mi. Bianca, som motvillig hadde dratt seg ut i bilen i kulda, ble sluppet ut av bilen og ristet pelsen mens hun tittet litt forfjamset rundt og lurte nok sikkert på om det hadde rablet fullstendig for matfar..






I det vi etablerte en liten "camp" ute ved ett av de ytterste holmene i Dusa, begynte jeg snart å gjøre klar fluestanga. Som bildene beviser hadde vi en lysopplevelse av en annen verden.. verden, vannet, skogen og alt var helt blekk stille. Verden skulle våkne til liv, og jeg og Bianca skulle få en av de beste lørdager på aldri så lenge hva naturopplevelse angår.

Bianca poserer villig ved vår lille provisoriske "Camp"

Jeg bandt på en sort og blank flue på fortommen og listet meg mot vannkanten på en leoparbunnpassasje jeg visste kunne være gode habitat for sjøørreten. Etter å ha jobbet meg rundt denne ene holmen uten noe resultat, tok vi oss en pause og en kaffekopp. Da hadde det allerede begynt å bli ganske lyst, og Bianca hadde begynt å kvikne til. Hun fant noe drivved, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta en liten økt med lek

Jobbet meg så videre rundt noen andre holmer, hvor jeg visste at det var litt dypere. Men var litt usikker på hvor effektivt det ville være med intermediate sink flueline på. Jeg byttet i alle fall ut den svarte flua med en sjokkrosa rekeetterlikning for å se om ikke det kunne hjelpe med litt mer sterke farger (som jeg jo har lest av andre erfarne sjøørretfiskere skal være smart.. ).

Men heller ikke nå gav det noe utslag, og etter en times tid tok vi nok en pause ved "Campen" med dertilhørende kaffe og lek. Men nå var det også tid for å ta litt bilder rundt for å dokumentere det fantastiske skuet og eldoradoet vi befant oss i.

Blikk stille sjø.....

                  Dusebukta i all sin prakt!

Naturopplevelsen var det i alle fall ikke noe å utsette på!

Tiden gikk over fra å være morgen til formiddag.. Fortsatt var det lite liv å spore hva fisk angår. Men det betød så rent lite med de praktfulle og fantastiske omgivelsene vi hadde. Dusa viste seg virkelig fra en av sine mest fantastiske sider. Men en blodfersk fluefisker, som sårt trenger trene teknikk, fikk både bevist at mer øving trengs, samt fikk jo også trent en hel del. Av bildet under, kan man jo se litt opphavet til bloggens navn - ikke minst beviset på at trening trengs! :-)
Etterhvert fikk vi også selskap av vår kollega Erik, som prøvde å lokke ørreten med konvensjonell slukstang, uten at dette heller gav noe resultat for øvrig...

Noen ganger blir fristelsen bare litt for stor til å rope; "Faens flokedrit!!!" ;-)

Avslutningsvis er det ikke noe mer fisk å rapportere om i alle fall, annet enn en videre flott naturopplevlse før man skulle hjem og benke seg foran nettradioen kl 1600 for å bevitne at mitt kjære Leeds United slo Middlesborough 2-1.

Men jeg føler likevel det er helt riktig av meg å avslutte med noen bilder. Alle bildene så langt i bloggen min er tatt med iPhone5. Og de påfølgende bildene er ALLE, så nær som 1, helt uten effekter... da kan dere jo kanskje forestille dere selv for lysspill vi var vitne til utover dagen..

Selveste Olsen i full sving med fluestanga!

For et skue!

Helt utrolig å få tatt et slik bilde, UTEN noen effekter!

Det eneste av disse bildene som har fått effekt lagt til seg i kantene rundt!

Takk for oss i denne omgang (i skrivende stund er det fredag 29.11, og planen er faktisk å gjenta forrige lørdags aktivitet også i morgen :) Kanskje det til og med blir fisk å melde om?