Kom mai, du skjønne milde....
Det er klart at en blodfersk fluefisker har alt begynt å lengte mot vår, med dertilhørende flueklekking og fotturer i marka til vann etter jakt på ørret og annet snadderlig til å få lurte på fluestanga. Med forrige lørdags opplevelse friskt i minnet, gikk for det meste den siste novemberuken for min del med på å følge med på alle slags værsvarslingnettsteder, mobilapper og tvsendte værvarsel. Alle meldinger tydet i den retningen på at det skulle bli minst like fint vær. Men turte ikke slippe alt for mye håp løs før mot torsdag/fredag en gang. Meldingene holdt seg stabile....
En basille bet meg hardt!
 |
| Litt av hvert av snadder for en sjøørret her... |
Fredagskvelden gikk for det meste med på å gjøre i stand til lørdagens planlagte tur. Da jeg hadde tenkt å stå opp kl 05:00, så var jeg nødt til å gjøre noen småinnkjøp som blant annet engangsgrill og annet småtterier å kose seg med. (....jeg og bikkja har en greie for pistasjenøtter når vi er på tur...). Flueboksen ble gjort klar med fluer jeg hadde liggende litt her og der, kaffetrakteren ble fylt opp med kaffe og vann, slik at det bare var å slå den på når jeg sto opp. annet småtterier å kose seg med.
Brått og brutalt våknet jeg... det var blitt lørdag! Dagen jeg hadde gått og lengtet etter hele uka. Det var helt svart rundt meg.. akkurat slik jeg hadde sett for meg at det skulle være kl 05:00. Formen var helt på topp, og jeg spratt opp. Bianca skjønte ikke helt hva som skjedde og bare løftet halvveis på hodet for å se hva jeg drev med for galskap, før hun likegyldig la ned hodet og strakk kroppen enda lengre ut og sov videre. Det var da jeg plutselig ble usikker på hva jeg hadde gjort med klokkealarmen og tok et raskt gløtt på den... tja.. den viste 04:41. Men da var jeg jo allerede oppe og kaffen hadde så smått begynt å trakte. Alarmen ble skrudd av før den i det hele tatt hadde startet, og jeg begav meg inn på de nødvendige gjøremål på badet.
Målsettingen var å være ute i Dusa før det begynte å lysne, slik at jeg fikk med meg hele seansen fra nattemørket gikk over til lys dag. For min del er det noe av det vakreste jeg kan bevitne. Så klokka kvart over seks sto jeg ute og aviset vinduer fra bilen og satte kursen til mitt lille paradis.
Camp Olsen..
Begrenset av nattemørket var det ikke mange bildene jeg tok, men jeg ble ganske fornøyd med bildet jeg tok over av min lille camp. Hodelykten min gjorde susen og det ble en litt artig effekt ut av det. Her hadde første kaffekopp allerede blitt fylt opp, og Streamstix Troutseeker stanga var blitt rigget.
Så snart det begynte å bli såpass med lys at jeg klart å se hvor jeg gikk på det såpeglatte berget, bar det ut på den ene tarmen ytterst på Dusa og jeg jobbet meg iherdig rundt. Jeg forsøkte først en svart litt stor flue (vet ikke helt hva man kaller den) med en sølvaktig mage.
Så fersk som jeg er, så ble det heller dårlig med interesse fra levende vesen i sjøen da jeg slet litt med kastingen når jeg ikke så lina.
Hei ny dag.... fint du kom.... fint du kom.....
Tillot meg å bruke en strofe i en klassiker fra Knutsen & Ludvigsen i avsnittsoverskriften. Ut på morgenkvisten gikk jeg over fra den svarte og sølvblanke flua, over til en rosa rekeetterlikning. Fikk noen kast med den, før hele flua dro rett til .. ja, jeg vet egentlig ikke hvor den endte.. jeg hørte bare et piskeslag bak meg og "bye bye" til den flua.. Prøvde meg så med en liten silde-etterlikning med laaaange blå "fjær" bak. Dette tenkte jeg måtte være en sikker vinner. Men også denne endte opp til et sted man sikkert ikke skal nevne navnet på etter nok et "SNAPP!!" bak meg.Jeg var ikke kompis med stang og lineføringen min på morgenkvisten i dag.. jeg var rett og slett for ivrig, og det var på tide å ta seg en pause igjen og finne frem litt videoer på youtube som kunne hjelpe meg å redusere flueforbruket mitt. Det var i ferd med å bli dyrt dersom jeg skulle fortsette slik. Ikke kunne jeg forvente noe fisk heller! Så litt grinete bestemte jeg meg for å ta et par poseringsbilder av Streamstix Troutseeker stanga mi før pausen (bildesamlinger kommer nederst i blogginnlegget)
Men et par fluer fattigere, men rik på fantastisk morgenstund, så skjedde det noe merksnodig rundt den tiden solen var i ferd med å titte opp bak horisonten.. jeg sto på en tupp ytterst på ene berget, og det var tydelig at det var mye strøm der. Dette var også ett av de dypeste punktene jeg kjenner til der, med nær innfart til årer med grunnere vann med det klassiske leopardbunnmønsteret og litt større steiner (som i følge ekspertene er det perfekte sjøørret forholdene).. jeg drev og fiklet litt med litt for mye line jeg hadde liggende ut ved siden av meg, og jeg ville unngå noen ubehagelige floker. Plutselig rykket det i stangtuppen! I brøkdelen av et sekund oppdaget jeg små bølger som oppsto rundt der jeg visste at flua mi var... jeg er egentlig glad det ikke var noen som filmet meg, like vel som at noen bevitnet meg... spontant og instinktivt dro jeg til noe som jeg følte skulle være et tilslag!.. Og jaggu meg virket det!.. Jeg hadde fast fisk på kroken!..
Gode råd var dyre, og knapp var tiden... line raste ut, og jeg forsøkte bestemt, men forsiktig å bremse raset med pekefingeren som jeg heldigvis hadde litt kontroll på fluelina som lå ute i vannet. På et mystisk vis (men likevel så proft det opplevdes for meg), klarte jeg av alle ting å snurre inn den uttrekte lina som lå ved siden av meg inn på snella, og det var nå bare meg og fisken.. den rakkeren skulle inn!
Det er mye her som jeg rett og slett ikke husker, for et større adrenalinrush kan jeg ikke huske å ha vært med på før! Men på et intet mindre enn et magisk vis klarte jeg omsider etter mye kriging med et udyr som ville gjøre alt annet enn å bli dratt opp på land av meg, å få mitt første glimt av fisken.. den kom opp i overflaten ca 10 meter ut i fra land.. jeg kunne se den... var det virkelig en sjøørret jeg hadde klart å få på flua? Så oppsto mitt store dillemma... "hva tute gjør jeg nå?", tenkte jeg.. jeg sto på en bergknaus med fall på et par meter rett ned i vann.. jeg måtte styre fisken inn mot et parti hvor jeg kunne komme meg ned i vannkanten og lande den i håven. Jeg begynte forsiktig å trekke meg ned mot ei grunne, hvor jeg også kunne komme meg helt ned i vannkanten. Etter mye om og men hadde jeg fiske der! Jeg så den tydelig! Jeg kunne se at jeg hadde tatt min FØRSTE SJØØRRET på fluestang! Så vakker den var! For en prektig skapning! :-)
Om ikke fisken var det, så var i alle fall jeg svært nær utmattelse. Men fisken ble bare enklere og enklere å styre i retning av der jeg sto. Og da jeg endelig hadde den nesten helt opp i vannkanten, tok jeg løs håven fra ryggen og forsøkte føre den ned i vannet og inn under fisken.... POFF, så ble alt slakt og fisken svømte sin vei fort ut og vekk - til tryggheten... igjen sto en slukøret blodfersk fluefisker med sin flotte Streamstix Seatroutseeker i høyre hånda, og en håv i venstrehånda... uten fisk. Utmattet, men utrolig stolt! Jeg hadde nå fått stimulert det jeg søkte så sterkt. Jeg hadde fanget min første sjøørret på fluestang! At den slapp unna i siste liten gjorde egentlig ikke så mye. Jeg hadde jo tenkt å slippe den ut igjen likevel. Jeg hadde fått oppleve jakten og kampen som jeg hadde drømt så mye om.. :-)
Vet ikke hvorvidt jeg tør gjette, men ut i fra det jeg så, så kunne jeg gjettet på at fisken var ett sted mellom 700gr til 1 kg. Skal selvsagt være både forsiktig og ydmyk med å antyde noe, men jeg tror ikke den gjetningen er så langt i fra sannheten. Synd jeg ikke fikk bekreftet det denne gangen, men det her gav meg bare ytterligere trang til å jakte flere sjøørreter i fremtiden! :-)
The winner takes it all
Jaja, fisken slapp unna.. men det gjør ikke noe. Og det ble med denne ene fighten. Men jeg hadde fått det jeg søkte etter (bortsett fra å knipse noen bilder av den før jeg satte den ut). Hadde jo vært artig å få bevist det, men opplevelsen den gav meg var bevis mer enn nok for meg. Nå sitter jeg igjen med et håp om å ha hodet med meg og mer på plass neste gang en slik hendelse inntreffer (selv om jeg ganske sikkert mister all fornuft og samling også neste gang.. :p ). |
| Noe tankefull og skuffet, men svært rik på opplevelser :-) |
Jeg hadde fått fighten min med sjøørreten. Resten av dagen besto av en fantasisk naturopplevelse med et Dusa som nok en gang viste seg fra en prakt som er konger verdig. Ja, jeg følge meg egentlig som kongen av Dusa.. jeg og Bianca hadde hele stedet for oss selv hele dagen. Under legger jeg ved noen bilder fra diverse tider på dagen, som bevitner den magiske novemberdagen i 2013 vi hadde der ute. Lite som tydet på at vi var på full fart på vei inn i årets siste måned. Ta en titt på bildene og se selv :-) Takk for meg i denne omgang... håper dere likte posten, med de dertilhørende bildene!
Bildeserier:
- Stemningsbilder
- Poseringsbilder av sjøørretstanga mi; Streamstix Seatroutseeker 9,6' #7
- De firebente trenger også oppmerksomhet
Stemningsbilder
Poseringsbilder av Sjøørretstanga mi fra Streamstix
 |
| Er blitt veldig glad i Streamstix Troutseeker stanga mi, og Troutfighter snella :) |
Den firbente trenger også litt oppmerksomhet
Når matfar er ute for å leke seg med fluestang, trenger da også Dronninga fra Østrefjells litt oppmerksomhet. Så hva er da mer nærliggende enn å finne noe drivved som man kan leke litt med..
Bianca storkoste seg på berget, og før vi går videre i denne bloggferden, så skal hun få sin lille plass med heder og bilder også :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar